Fint liv, ja jepp. For øyeblikket hører jeg på James Morrison, smådeprimerte sanger. Ikke akkurat det jeg trenger nå, men..
Jeg er jo russ nå, og her sitter jeg. Alene. Mutters alene. Skulle egentlig vært ut med andre russ, men det er jeg altså ikke. Kjenner ikke de andre godt nok, og de ber meg knapt med på ting. Og jeg er ikke personen til å mase meg til å bli med på ting som en annen klegg! Fikk vite at endel i klassen hadde dratt for å grille ute sammen, jeg var såklart IKKE invitert! Kjente at jeg ble kvalm og lei meg da jeg fant det ut. Dagen etter var alle bedt i bursdagen til ei i klassen, da gidda fanken ikke jeg å dra altså!! Var så forbanna og lei meg på samme tid. 🙁
Husker sist bursdag jeg var på til to i klassen, det var mildt sagt JÆVLIG! Følte meg mer alene, enn noengang! folk hilset, men det ble med det.. ble bare trist av å være der. Folk snakket over hodet på meg, på hver sin side, men jeg sitter der og ikke blir inkludert. Hva skal jeg snakke med de om? Har ingenting å snakke om. Det er sannelig ikke lett. Ble heldigvis henta, og på veien hjem begynte jeg å strigråte, det ble for mye for meg. Skjønner ikke hvordan ei som er så omtenksom og god mot andre mennesker ikke skal ha noen venner??! Jeg forstår det ikke. Jeg gjør virkelig ikke det.
Hva skal jeg gjøre for å få venner? angsten brer seg, jeg tørr nesten ingenting. Til kantina drar jeg aldri, hater å bli sett på og er redd for å møte noen jeg kjenner når det ikke passer meg. Jeg er rett og slett redd for tiden. Tror neppe johannesurten virker. Desverre.
Denne sangen går på repeat her i leiligheten. Alene med tanker, følelser og tårene som triller nedover kinnet, uten å vite hva som blir det neste..
Gode ønsker<3
-Vidunderet.